|
 Shaid:
Dette er en dokumentarfilm om hjemløshet. Den forteller
en rørende historie om ei jente som endte opp på
gata som resultat av en rekke beklagelige hendelser. Filmen
tar opp hennes kamp for å komme seg vekk fra gata for
å få et normalt liv. Den tar også for seg
hvordan hun fikk hjelp fra Shaid som i England er en frivillig
organisasjon som hjelper nettopp de hjemløse.
Stilen på dokumentaren er karakterbasert. Historien blir
fortalt av jenta selv uten mye avbrudd av musikk eller dramatisk
bildelegging. Med dette ble dokumentaren veldig "rett på
sak" uten mye annet som holder publikums oppmerksomhet
enn nettopp denne sterke historien. Dette ga filmen et ”ærlig”
preg som bryter noe med de fleste konvensjonelle dokumentarfilmproduksjoner
som sannsynligvis ville ha dramatisert mer.
 Denne
dokumentarenfilmen blir nå brukt av Shaid i Newcastle
som informasjonsfilm, og responsen er nesten bare positiv. Publikum
ser ut til å bli beveget av historien til tross for eller
kanskje nettopp på grunn av dens enkle presentasjon. Filmen
fikk også gode karakterer fra universitetet kanskje på
grunn av den noe innovative stilen.
Selv synes jeg dette ble en meget interessant dokumentar å være
med på siden vi fikk muligheter til å snakke skikkelig
med hjemløse i Newcastle. Å leve på gaten er et hardt liv med
lite trygghet, og det oppleves som ganske urovekkende når man
innser at disse menneskene egentlig er ganske like oss selv.
Alt som skal til er en rekke uheldige omstendigheter og man
ender opp i en situasjon som det åpenbart er vanskelig
å komme ut av. Selv om man skulle ha motivasjonen til å komme
seg opp fra gata byr dette på mange trivielle vanskeligheter
som kan gjøre dette umulig. Hvordan få seg jobb når man verken
kan ta en dusj eller har en postadresse eller telefon? Å
komme seg bort fra gata lar seg selvfølgelig ikke gjøre uten
inngripen fra andre, og det er her Shaid gjør en kjempejobb.
|
|
